Tilstedetværelset
Urd J. Pedersen
09.06.23-25.06.23
Åpning fredag 9 Juli, 19:00
------------------------------------------------------------------
Det glir noe foran øynene, eller ikke foran, det er på øyet, små larver glir bortover når jeg ser fra høyre til venstre. Noen ganger blir det vanskelig å lese, snirklene blander seg med bokstavene og gjør dem utydelige. Optikeren på Specsavers sier at jeg ikke blir blind, men at forstyrrelsene i synsfeltet kan være rester fra en gang før øyet ble utviklet, små rester i øyeeplet som ikke går vekk. Noen ganger blir flekkene usynlige, jeg lurer på hvor de ble av, men så er de der igjen, rekende over verden. I øyet finnes det en blind flekk, alle har en blind flekk som er der netthinnen kobles på synsnerven. Vi kan ikke se den, men den er der; et lite hull på baksiden av øyet som gjør synet mulig.
I Urd J. Pedersens malerier glir noe noen ganger foran eller bak motivet. Det kan være
en forgrunn, et forheng, en blendende sol, en blek sol, eller en grid, et vindu med gamle ruter i, tynne skjelvende streker — en engstelig Mondrian? Det er noe med forhenget, eller med innramminger innfor innrammingen som gjør noe synlig som ikke var like synlig før. Det er gridens oppgave: et rutenett for å samle informasjon, en demokratisering av billedflaten, eller en ufølsom struktur på en følsom materie. Skikkelsene i Pedersens malerier svever innenfor de abstrakte rammene som former rommene de befinner seg i, samtidig som rammene setter premisser for hva de ser, eller om vi ser dem, ikke minst hvordan vi gjør det.
I et portrettmaleri av Filippo Archinto, erkebiskopen av Milano, malt av Tizian rundt 1558, blir et øye delt i to av et forheng i maleriet. 1 Øynene som kikker på oss fra maleriet er delvis skjult, delvis splittet av forhenget. Blikket undras, men blir i samme håndvending forsterket. Det som unndrar er vel så konstituerende for hvordan det som blir stående igjen som det synlige, fremstår. Hva for eksempel er en følsom grid, eller en grid som forvrenger og
mister? For noen ganger, ganske ofte, er det den informasjonen som glipper, slipper unna, der energien i strøket brytes eller blir transparent — maleriets blinde flekk — som inviterer inn.
Johanne Edvarda Brandtzæg Slaatta