Van Etten is proud to present Slør by Beatrice Alexanian.
Alexanian’s practice is concerned with movement, migration and how to exist between places, carrying experiences both outwardly and inwardly. Her work reflects on objects and materials that carry traces and non-verbal narratives, giving form to experiences that cannot always be described in words.
In Slør, in English: Veil, Alexanian takes as a starting point the violence of a room that once was. The works are based on a video she filmed in a living room in Beirut in 2018. A still image from the video are printed on aluminium, fragmented and displaced across frames and panels. Memory and absence are central. The image moves between visibility and concealment, while the room in Beirut remains present as traces on the surface.
Beatrice Alexanian (f. 1991, DK/AM/LB), graduated from the Oslo National Academy of the Arts (2013-2018) and the Athens School of Fine Arts (2017). Her practice primarily takes the form of sculpture and installation, working across various materials, objects, surfaces and visual displacements. Her work explores how objects and materials can carry traces of both individual and collective experiences. Central to her practice are themes of language, identity, belonging, memory, trauma, and forms of communication that exists beyond language. Through subtle material abstractions and displacements, she creates wordless narratives in which the works occupy a space between representing something and being something in their own right.
Alexanian has exhibited at, among others, Galleri Tom Christoffersen, Sharp Projects and Kunsthal Charlottenborg in Denmark, Kunstnernes Hus, Podium and Kunsthall Oslo. Her work has been presented in international contexts including at Heerz Tooya in Bulgaria, the Goethe-Institut in Ramallah, Hamburger Bahnhof in Berlin and the Italian Embassy in Athens. She has been a guestteacher at Home at Art and served as acting coordinator and teacher in Sculptor at the Art School in Taastrup. She has also realised a number of commissioned public artworks for municipalities and institutions across Denmark. Alexanian is behind the initiative 14-8x21.dk.
En sol som stirrer
I bildeskulpturene til Beatrice Alexanian har noe brent seg fast i aluminiumsplatene og
etterlatt skyggene av et interiør. Jeg gjenkjenner konturen av en vifte.
Den belgiske matematikeren og fysikeren Joseph Plateau lagde på starten av 1800-tallet en slags rund vifte kledd med små stillestående suksessive tegninger langs kanten. Han kalte dingsen for et fenakistiskop. Den var rund, og kikket man gjennom spaltene langs kanten og inn i et speil mens den snurret, ble tegningene til et bevegelig bilde.
Plateaus bildekarusell kan sies å være en forløper til filmen fordi den demonstrerte etterbilde- effekten. Cellene i retinaen trenger tid til å omstille seg fra inntrykk og lys. Dermed inntreffer et lite etterslep som gjør at stillbilder kan oppfattes bevegelige når de virvler foran øynene våre. Plateau ble etter hvert så besatt av etterbilder at det sies at han daglig stirret på sola. Det hører med til historien at han ble blind og at sola brant seg fast i øynene hans. 1
Når jeg søker på Plateau på nettet dukker det opp et portrett av han, et daguerreotypi fra 1843. Daguerreotypiet var en fototeknikk der en eksponering festet seg til kjemikalier på en kobberplate. Det som er spesielt med portrettet av Plateau, er at platen synlig har korrodert. Langsmed randen er det kommet blå og gule arr, noen danner utflytende og ujevne pletter som har lagt seg som små skyer over han. De minner nesten om etterbilder.
Ganske nøyaktig femti år etter at Lumière-brødrene hadde laget sin første film kom den mest ondskapsfulle blitzen menneskeheten har laget. Atombombens blitz overførte konturene av gitter og rekkverk, på menneskekropper og gressplener. 2
Korrodering på en metallplate er derimot et tegn på tiden som har gått. Det er et snilt avtrykk. Som når en rynkete gardin henger på samme stedet i en vinduskarm, og sakte, men sikkert blir blek. Og når du kommer inn i det rommet der gardinen har fått henge alene, år etter år, mens sola har stirret på den, kan du trekke i den, og det vil vise seg små riller, bleke striper etter en sol.
Johanne Edvarda B. Slaatta
1 Friedrich Kittler, Optical Media: Berlin Lectures 1999 (Cambridge: Polity, 2010), 151.
2 Se Paul Virilio, War and Cinema: The Logistics of Perception (London: Verso, 1989), 81 eller /Lippit, Akira Mizuta, Atomic light (shadow optics) (University of Minnesota, 2005), 92-96.